Av Ida Habbestad

Grieg-året ebbar ut, og me kan sjå attende på eit år med stor aktivitet, både i inn- og utland. Korleis føler du at intensjonane de hadde til å byrja med har fått utløp gjennom året?

- Et av de viktigste målene var å rokke ved Grieg-persepsjonen; slik at folk flest ikke først og fremst ser Grieg som et turistisk nasjonalikon, men at flere kunne få et mer aktivt forhold til Grieg-arven. Det var en ambisiøs visjon, og vi var selvfølgelig spente. Mange trodde Grieg-arven var ”oppbrukt” etter jubileet i 1993, og vi følte at det var nødvendig å finne en ny innpakning og motivasjon denne gangen – samtidig som drivkraften i markeringen skulle handle om Griegs egen musikk og hans eget budskap.

- Om vil har lykkes med dette, er det opp til andre å svare på – men ut fra både debatter, diskusjoner og kunstnerisk deltakelse vet vi i allefall at profilen har engasjert både dypt og bredt!

Kva var så innfallsvinkelen for å nå denne ambisjonen?

- Et av de viktigste grepene var at vi allierte oss med miljøer i inn- og utland; både enkeltmusikanter og ensembler, og dessuten kunstneriske og filosofiske forskningsmiljø. Disse var alle nysgjerrige i forhold til Griegs musikk, men ville også tenke grensesprengende, og dermed kunne de hjelpe oss å tenke bredt på helheten i det Grieg-arven kan inspirere til. Begge de to ”nye” profilene; Sampleren og Humanisten Grieg har fått mye oppmerksomhet, for eksempel gjennom pedagogiske prosjekter som Klangsamleren og Griegoriansk og bidrag fra kunstnere som Lasse Marhaug og Bjørn Torske. Eller gjennom debattene; to av dem på Nasjonalbiblioteket i samarbeid med MIC, samt debatten om mennesker og ytring i Paris, og om Grieg og identitet ved Universitetet i Bergen under Septemberfestivalen .

- Samtidig må jeg legge til at det har vært fantastisk for oss å oppleve hvordan budskapet i Grieg 07 har fenget også utenfor organisasjonen. NRK satset for eksempel stort på Grieg dette året, blant annet med egne nettsider, et radio-prosjekt hvor alle Griegs lyriske stykker ble spilt av kulturskoleelever, egne KORK-konserter samt dokumentaren om Leif Ove Andsnes og Griegs "Ballade". Gjennom året har det også vært en rekke gode initiativer, særlig blant barn og unge, og ikke minst i utlandet. Vi har på en måte fått være del av en bølge som vi ikke ante dimensjonen og kraften i.

Det har vore stor aktivitet i utlandet. Kan du trekkja fram somme av dei viktigste bidragsytarane her?

- For vår del har samarbeidet med UD vært spesielt vellykket. På grunn av samarbeidet med dem, om nettsider og utarbeidelse av felles CD/DVD-pakke og informasjonsmateriell, har vi kunnet komme bredt ut, og møtt folk over hele verden på deres hjemmebane. Vår logo og grunndesign har vært til fri disposisjon for aktører over hele verden og fungert både praktisk effektivt, men også som en samlende visuell ramme for bidragsytere, uansett geografisk tilhørighet.

- Når det gjelder aktiviteter i utlandet, var man nok tidligst ute, mest pågående og selvstendige i Japan. Men det har vært stor aktivitet i både Frankrike, Romania, England, Tyskland og USA. Det har vært morsomt å se hvordan enkelte fagmiljø i utlandet har grepet Sampleren, og jobbet kunstnerisk rundt dette, som for eksempel ved Chetham School of Music i England, eller et større prosjekt i Brasil, som involverte lydkunst. Men det har også vært tradisjonelle arrangementer. Nå i desember besøkte jeg kulturskolen i Genève hvor alle pianoelevene, nærmere 400 stykker, gjennom året har øvd på Griegs lyriske stykker, og prosjektet munnet ut i en konkurranse der 67 av elevene deltok. En slik innlevelse i Griegs musikk og nysgjerrighet ovenfor hva han sto for og hvor han var fra, er enestående for oss å opppleve!

- Når det er sagt: Det blir lett feil å fremheve noen prosjekter fremfor andre, fordi antallet og kvaliteten på Grieg-begivenheter i utlandet, har vært så gledelig overveldende. Mange av disse er allerede omtalt på våre nettsider, og vi vil sammen med UD prøve å synliggjøre mangfoldet i sluttrapporten, som kommer i måndeskiftet februar/mars.

Ein har òg ynskt seg debatt i Grieg-året – i kva grad meiner du det er reist ein tilfredsstillande debatt i 2007?

- Debatten har vært der, og den har blitt fokusert på en måte som vi håper og tror har bidratt til å aktualisere tematikken dette året. Noe urettmessig kritikk har vi fått, for eksempel når det gjaldt overfokusering på Bergen. Prosjektet har hatt postadresse Grieghallen, Edvard Griegsplass 1 i Bergen, men hovedtyngden av aktiviteten har skjedd på internett og geografisk både utenfor Bergen og utenfor Norge.

- Andre typer kritikk har vært mer konstruktive, og vi har sett det som en gavepakke og et privilegium å bli møtt med kompetent motstand.

Som til dømes spørsmålsstillinga om korvidt komponisten Grieg er verd eit minneår?

- Ja, og vi mener det er et betimelig spørsmål; vi har ønsket denne typen debatt velkommen. For hver av de tre søylene kan man faktisk sette spørsmålstegn: Var Grieg en sampler? Var han en humanist? Og – var han en god komponist?

- Jeg har vært i debatt med flere som mener Grieg var en slett komponist, eller med folk som mener at han var en tyv som stjal fra folkemusikere, og at han absolutt ikke var noen humanist. Det er elementer av sannhet i all denne kritikken, og jeg mener vi gjør Grieg urett dersom vi bruker begrepene som sementerte plaketter for å si at slik er det han var. Begrepene ’humanisten’ og ’sampleren’ er inspirert av Griegs liv og virke, men har fremfor alt vært lansert som begreper som skulle stimulere til engasjement og debatt.

- Man gjør også Grieg urett ved å overdrive hans format som komponist. Man må kjenne hans styrke og også hans svakhet. Dette er noe av det vi har prøvet å rykke litt i ved Grieg-persepsjonen – vi skal ikke bare dyrke ukritisk og ureflektert, men ha et aktivt og kritisk forhold, til både Grieg og til kulturarven generelt. Jeg mener vi i Norge må være voksne nok til å erkjenne styrken og kvaliteten i kulturarven og ta ansvar for å formidle den til den oppvoksende slekt. Når man i Japan gir ut et frimerke med Grieg på i 2007, mens man i Norge helst ikke vil høre snakk om ham – utgjør det en rystende kontrast. Vi har en plikt til å synliggjøre kulturarven, men må samtidig være aktive og reflekterte i forhold til den.

Men la oss venda litt attende til skepsisen kring humanisten Grieg som emne?

- Ja, enkelte har vært skeptiske til at det er riktig å kalle Grieg en humanist, man mener det er overdrevet. Grieg var jo et allsidig menneske, og var utvilsomt i situasjoner hvor han ikke opptrådde som en åpenbar humanist! Men det er heller ikke slik det er ment; vi ønsker ikke å sette Grieg på en pidestall, men ønsker at det skal være et slagord, et begrep som nettopp inviterer til debatt, og som viser hva slags fokus vi i markeringen har ønsket å ha. Slik sett har det fungert.

Kva har vore mest utfordrande i år?

- Vi har hatt relativt få ressurser, og det har vært utfordrende å ikke kunne støtte – verken økonomisk eller faglig – gode prosjekter som har vært foreslått, og som kunne vært midt i blinken for vår profil.

- Næringslivet har også til dels vært nølende med å gå inn i Grieg 07-prosjekter; det har sannsynligvis med tidsaspektet å gjøre, og tilsvarende hadde vi kunnet hatt et helt annet samarbeid med skoleverket dersom vi hadde vært tidligere ute. Men den stramme økonomien, og relativt korte tiden vi hadde til rådighet har også gjort at vi har vært veldig fokuserte på hva vi skulle prioritere; vi har måttet være positivt tydelige.

- Den store akiviteten i Grieg 07 har i bunn og grunn sin årsak i at vi har fått koble oss på prosesser i organisasjoner som har vært på samme bølgelengde, som Nordlysfestivalen, Rikskonsertene, Kulturskolerådet, NRK, Drivhuset, Bergen Filharmoniske Orkester, MIN-Ensemblet og BIT20 Ensemble blant andre. Det har vært en vinn-vinn situasjon i alle tilfellene.

Kva er så mest vellukka?

- Jeg er veldig stolt over at organisasjonen våget å satse på Sleppet. Det var et kunstnerisk nyskapende prosjekt, ikke spektakulært i utgangspunktet og ikke nødvendigvis publikumsvennlig. Men et høyaktuelt prosjekt både i forhold til musikkteknologi, og i forhold til dagens klimadebatt. Å kunne få lov å invitere lydkunstere av topp kvalitet fra hele verden til et intenst kunstnerisk samarbeid i Griegs ånd, var et vågestykke som jeg er svært glad for at styret sa ja til. Både lyden og tekstdokumentasjonen fra Sleppet står stødig som en arv etter Grieg 07.

- Det andre mest vellykkede prosjektet er seminarene og debattene rundt Humanisten Grieg, i samarbeid med både MIC, Nasjonalbiblioteket, Oslo Strykekvartett, Universitetet i Bergen, Raftostiftelsen, Oslo-senteret, franske menneskerettighetsorganisasjoner og Utenriksdepartementet. Her har vi alle blitt utfordret, både Grieg-kjennere og ikke Grieg-kjennere.

- Ambisjonen om å nå ut til de man vanligvis ikke når, tror jeg også vi har nådd til en viss grad. I alle fall har vi jobbet for et fokus med markeringer utenfor de lukkede rom. For eksempel under Septemberfestivalen, der Leif Ove Andsnes spilte sammen med andre ungdommer utendørs, og hvor vi arrangerte fakkeltog i gatene for Grieg. Terskelen var positivt lav – både jazz-, pop- og rockekonserter ble brukt til å markere Grieg, i tillegg til de klassiske. Og tilsvarende da vi feiret Griegs fødselsdag 15 juni, med korkonserter og kake på rådhusplassen i Oslo.

- Men aller mest er jeg nok stolt av bredden i det vi har fått til: at vi har fått gjøre både lydkunstprosjekt og Grieg ”the real thing”. Det kommer av at så mange har villet være med – de mange gode partnere har vært helt avgjørende for at vi kunne vise denne frodigheten i uttrykk.
 
- At vi ville møte en slik entusiasme kunne vi ikke vite på forhånd, men vi er veldig glade for det. For det handler slik jeg ser det, i bunn og grunn om hva Grieg selv står for, at Grieg-arven stadig er aktuell – og forhåpentligvis vil være det i årene som kommer.

 

 

Komponisten  Humanisten Sampleren  Klangsamleren Griegoriansk Grieg Force  Septemberfestivalen 15. juni  Sleppet Verdig markering    norway.info Nordlysfestivalen Rikskonsertene Kulturskolerådet NRK MIC Drivhuset Bergen Filharmoniske Orkester MIN-Ensemblet BIT20 Ensemble   Oslo Strykekvartett  Universitetet i Bergen Oslosenteret for fred og menneskerettigheter The Rafto Foundation Human Rights House Network FIDH Utenriksdepartementet